Jeg reiser alene!

For noen år siden ville det vært helt utenkelig for meg å reise alene(selv om jeg faktisk gjorde det mye da jeg var yngre.) Men ettersom årene har gått og jeg har mann og 3 barn i hverdagen har trangen for å reise alene meldt seg igjen.

Å reise på yogatur alene er jo en drøm rett og slett. Ikke for det, jeg har vært på mange yogaturer sammen med gode venninner, og det har vært fantastisk, men det er noe med det å være helt uavhengig, slippe å ha noen rundt seg til enhver tid, kunne legge seg når man vil, stå opp når man vil, slippe å hysje på noen hvis man vil meditere, se en film i senga uten at noen blir sur for at lyset fra pc’en forstyrrer etc…dere skjønner hva jeg mener sikkert;-)

Dette høres jo egentlig ganske egoistisk ut, ja jeg ser den, men jeg tror vi alle har så godt av å være litt alene innimellom. Tørre å bare være med seg selv, kjenne etter hva som foregår uten for mye påvirkning rundt oss. Tørre å gå litt inn i oss selv, tørre å være litt ensom uten å føle at det er noe galt ved det. Jeg har til tider syntes dette har vært vanskelig, også i hverdagen, for det er så lett å føle at vi er ensom, at vi ikke har noen rundt oss, at vi ikke er verdt noe hvis vi ikke til enhver tid er sosiale og får en bekreftelse på at noen vil være sammen med oss. Men dette jobber jeg altså med ofte og derfor er slike turer så bra for meg.

Psykiateren min sa for et par mnd siden noe jeg syns var så fint. Han sa at det er stor forskjell på LONELINESS OG SOLITUDE. (Og han brukte de engelske ordene for å forklare) Mens loneliness ofte blir assosiert med noe negativt, er solitude mer en mental tilstand der man er alene, men uten å føle seg ensom og en tilstand som kan føre til mer selvbevissthet. Dette fant jeg en ro i da jeg begynte å fundere litt over det, og jeg fikk på en måte et nytt perspektiv på det å være alene. Fant en utrolig interessant artikkel om dette på nett hvis du vil lese mer: What is solitude? 

Men en annen ting med det å reise alene på slike yogaturer som er så fantastisk, er at du får muligheten til å møte så mange fantastiske mennesker. Likesinnede som har de samme interessene og verdiene som deg selv. I løpet av disse årene med Ashtanga yoga og masse reising for å nettopp praktisere yoga, har jeg møtt mennesker fra hele verden og på en måte fått venner for livet. Og disse dagene i Miami er intet unntak; Felicitas fra Tyskland, Sasha fra Canada og Monica fra Mexico for å nevne noen. Så ulike, men samtidig med samme passion for denne praksisen og denne tradisjonen.

Fantastisk å kunne oppleve en ny by med disse menneskene, dele erfaringer som vi gjør på kurset, dele oppturer og nedturer i løpet av dagene og de praksisene vi har på matta….men samtidig så fint å kunne trekke seg tilbake på hotellet, la ting synke inne, være alene….og kjenne på Solitude!!

Bare 3 dager igjen i denne fantastiske byen nå, jeg er nesten litt stressa for å ikke oppleve nok, få nok sol, få nok yoga…men shit jeg gleder meg til å komme hjem til mann og barn også!!!!

73

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Akkurat det jeg trengte å lese/høre😍 Nå som barna har blitt såpass store, kjenner jeg trangen til å reise og oppleve nye steder/mennesker alene, har meldt seg mer og mer. Og tenker at sånne reiser på egenhånd, er viktig både for oss selv og familien rundt oss. Heier på deg!😍🙏🏼