A troubled back

Det siste året har jeg til tider levd i et smertehelvete, og for første gang i mitt liv har en skade i kroppen virkelig påvirket hodet mitt i veldig negativ forstand. I perioder har jeg hatt vondt når jeg våknet, vondt når jeg har praktisert yoga, vondt når jeg har sittet på jobb, vondt når jeg har kjørt bil og vondt når jeg har lagt meg om kvelden.

Det hele startet da jeg kom hjem fra India i fjor, fit som aldri før på alle måter, og noe så dumt som en feil behandling skulle rett og slett gi meg en varige smerter. Jeg har alltid vært veldig åpen for å teste nye ting og nye behandlinger, og selv om jeg glatt kan innrømme at ikke alt har funket så har jeg aldri tidligere opplevd at noe har gitt meg en sånn konsekvens som det gjorde da. På grunn av en tidligere skade fra et fall har jeg slitt med korsbenet, bekkenet mitt og den ene hofta. Dette har jeg levd ok med, men folk rundt meg har visst at dette har ligget og murret innimellom. Da noen anbefalte meg å teste Nevroflex var jeg selvfølgelig ikke vond å be og tenkte som alltid at dette kunne være kult å teste og ikke ville gi meg noen skade. Men så feil kunne jeg altså ta. Jeg skal ikke gå inn på selve behandlingen(det kan du jo lese om hvis du er interessert), men da jeg etter 3. behandling i løpet av 1 mnd ikke klarte å bevege ryggen og knapt klarte å gå vanlig, så skjønte jeg at noe hadde skjedd. I tillegg møtte jeg en total ansvarsfraskrivelse fra behandleren og han påstod at min kropps reaksjon var på grunn av at jeg manglet mineraler!!!! Det var nok da jeg skjønte at han ikke var en seriøs behandler og at dette hadde vært en feiltakelse å gjøre. Ikke nok med at smertene var uutholdelige, men jeg bygde opp et sinne og en frustrasjon som nesten ble like stor.

Samtidig som at dette skjedde så mistet jeg en av mine nære venninner og jeg følte en stor sorg i hele kroppen. Hun var den tredje i rekken og jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle overleve det å miste enda en nær. Enda en støttespiller som alltid har vært der, en jeg har delt livet med og en jeg kunne glede tilbake….

I tillegg hadde arbeidssituasjonen min endret seg litt og jeg fikk enda mer å gjøre. Dette var litt selvforskyldt, men også noe jeg ønsket veldig, men en totalblanding av følelser og stress satte seg i kroppen. I løpet av det året som har vært har jeg prøvd alt av behandlinger for å prøve å få kroppen på plass igjen. Massasje, kiropraktor, akupunktur, nevrolog, kortisonsprøyter…you name it. Noe har hjulpet på kort sikt, men plagene har liksom ikke villet gi slipp. Jeg har fortsatt å praktisere og selvfølgelig har jeg justert praksisen min i forhold til tilstanden underveis ved hjelp av min gode lærer Astrid. Til tider har det vært uutholdelig og til tider har det vært fint. Jeg har følt det blitt verre når jeg ikke har gjort noe yoga så derfor har jeg fortsatt med det. Det har i alle fall hjulpet på tanker og følelser, som til tider har vært litt mørke. Aldri før har jeg kjent meg så langt nede, frustrert og sliten..sliten av å ha vondt, sliten av at ingenting har hjulpet og sliten av å ikke kunne fungere normalt.

Først i vår kjente jeg en forandring egentlig. Noe skjedde da jeg var i Miami på den 2 ukers intensive yoga-workshopen og i tillegg kjente jeg en forandring etter å ha vært hos en fysioterapeut som ga meg noen styrkeøvelser som jeg begynte å gjøre regelmessig. Så sakte men sikkert har jeg altså blitt bedre, men det har virkelig tatt sin tid og jeg er ikke i nærheten av der jeg var da jeg kom hjem fra India. Jeg kjenner at det fremdeles sitter mye «stress» i setet og i hoftene og jeg må hele tiden være forsiktig, med hva jeg gjør, hvordan jeg sitter, riktig skotøy(en kveld med høye hæler for eksempel dreper meg nesten!!) og jeg må passe meg for for mye stress.

Så hva er egentlig lærdommen i dette? Sier man ikke at man får ting i livet for at man skal lære noe? Jeg liker ikke å henge ut folk, men først og fremst ville jeg aldri anbefalt noen å teste Nevroflex som behandling, muligens var jeg uheldig, men bivirkningene jeg fikk unner jeg ingen. Og for meg har jeg hatt et år der jeg daglig har begynt å ransake livet mitt. Hva er det som gir og hva er det som tar? Hvorfor blir jeg stresset? Hva kan jeg gjøre annerledes? Hvilke endringer kan og skal  jeg gjøre og hvilken endringer MÅ jeg gjøre? Livet er for kort til å ha slike plager som dette hvis man kan unngå det, men man må nok ha tid og overskudd til å roe ned og virkelig kjenne etter.

Vel, det ble litt ærlighet her på en mandags kveld fra Køben, følte bare for å dele dette som jeg har båret på i over et år og som sier veldig mye om hvordan jeg har hatt det det siste året…kanskje har du noen gode råd eller samme erfaringer som du har lyst til å dele?…det hadde gledet meg i alle fall!

Nå satser jeg på en god natts søvn slik at jeg er i form til mitt lille oppdrag i morgen!

130

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • <3
    Jeg blir veldig inspirert av yogapraksisen din, og jeg tror yoga er der kropp og sinn møtes på samme måte som at stress er der kropp og sinn møtes.
    Jeg tror du er inne på en god sti. Jeg hadde selv en tung periode i fjor der yoga var en del av løsningen.
    Fysisk aktivitet, sammen med god kost hjalp meg til å sove godt. Det er nærmest en hellig treenighet. Sosial støtte var og er uunnværlig.

  • Takk for at du deler ❤️🙏 Jeg lurte på om du kunne dele noen av de øvelsene du skriver at du begynte å gjøre hver dag som hjalp deg 😊