Hello again dear India!

Hei dere,

Mange har spurt om jeg kan dele fra mitt opphold i her i Mysore, India, og selvfølgelig vil jeg det! I skrivende stund har jeg vært her i ca 1 døgn og allerede føles det som en uke siden det har vært så mye som skal gjøres, mange ting å fikse for å komme i orden og mange som skal klemmes og snakkes med. Selv om det er 1,5 år siden jeg dro herfra forrige gang så føles det nesten som det var i forrige uke. Lydene, luktene, folkene og omgivelsene har liksom ikke endret seg og jeg føler meg hjemme med en gang.

Etter 5 timers biltur fra Bangalore til Mysore dro jeg rett til Shala’en for å registrere meg. Alltid så spennende å få vite når man får praksistid og hvordan nettene og morgenene kommer til å bli. Den første økta starter kl 04.30 og jeg var jo livredd for å få den siden jeg ikke er så glad i å stå opp midt på natten….men det var visst ingen fare..siden jeg registrerte meg som noen av de siste så fikk jeg praksistid kl 09.30! Det er jo langt på dag her nede, hehe. Ledet klasse kl 7.30 på lørdager og 6.00 på mandager så da blir det jo litt variasjon.

Egentlig litt glad for at jeg får litt ekstra tid på morgenen, for denne kroppen trenger litt oppvarming og nok hvile. Jeg har jo tidligere skrevet om denne ryggen min som har vært i ulage lenge, og for noen måneder siden fant vi jo ut at jeg hadde en prolaps mellom L4 og L5. De siste månedene har jeg derfor gjort lite yoga og desto mer øvelser som jeg har fått fra fysioterapeuten min, og selv om kjernemuskulaturen min er oppgradert med mange hakk, så er jo ikke ryggen helt bra. Jeg er derfor kjempe spent på hvordan praksisen blir og hvor rolig jeg må ta det. Dette er jo skikkelig rehab for meg og alt jeg ønsker meg nå er at jeg får tid til å hvile, til å sakte men sikkert få bygd opp styrken og praksisen igjen og at jeg er 100% bedre når jeg kommer hjem. Det er jo lov å håpe da:-)

Leiligheten vi bor i er på bakkeplan, midt i et stort veikryss i en kjempe trafikkert vei og med en gang jeg kom inn kjente jeg at jeg ble bekymret. Utingen med at de tuter hvert sekund de kjører for å si ifra at de er der gjør til at det er konstant bråk fra veien. Det er et sammensurium av motorer, sirener og stemmer, og det er ikke et øyeblikk av ro utenfor. Kan man bli vant til det mon tro?

Sov dårlig denne første natta, men om det var på grunn av trafikken, på grunn av jet lag eller på grunn av nervøsitet før første praksisdag er vanskelig å si, men da jeg først sovnet igjen utpå morgenkvisten og klokka ringte noen minutter etterpå ville jeg helst bare bli liggende. Men så, etter å ha ventet i trappa utenfor shalaen i en time, mens vi hørte på at Sharath ledet gruppa som var inne gjennom hele serien, var det bare en stor glede å kunne rulle ut matta, puste dypt og sette i gang. For en følelse å være tilbake i det rommet!

Stor glede å møte kjentfolk her igjen også, og vite at disse skal du dele de 2 neste månedene med. Folk fra hele verden som har kommet hit for akkurat samme grunn som meg. Som deler den samme passion for denne tradisjonen og for denne praksisen. Herregud så heldig jeg føler meg akkurat nå! For en utrolig snill mann jeg har som lar meg få lov til å gjøre dette. Prøver å ikke kjenne for mye på savnet etter han og barna, men jeg vet at noen tunge dager vil komme også. Sånn er det jo bare når man har valgt å være lenge borte.

Vel, bare sola mangler her nå. Det har vært overskyet og regn i hele dag, men helt greit det når man kan sitte timesvis på kafé med fine folk(når ellers gjør jeg det liksom!?) og bare kjenne på at roen brer seg.

På tide å finne sengen for meg, er det ting du lurer på eller noe du vil at jeg skal dele så legg gjerne igjen en kommentar!

God helg fine folk!

62

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Hei Vibeke!
    Så fint du deler med oss! Gleder meg til å følge deg, for en enorm kontrast til julestria her hjemme:)
    Skriv gjerne mer om hvordan praksisen din forløper seg, og kanskje du kan beskrive forskjellen mellom egen praksis og ledet klasse? Og om forskjellen du opplever under trening der i forhold til hjemme?

    Også lurer jeg på når påmelding til neste yogakurs på Stabekk starter? 🙂
    Kos deg videre!!

    Nina

    • Tusen takk Nina! Så gøy at du har lyst til å følge med. Veldig kontrast ja for å si det sånn, ikke mye som minner om jul her nei…:-)

      Skal gjerne dele mer om praksisen, så absolutt, kunne jo skrevet en hel dagbok bare om det…kommer mer!

      Legger ut påmelding en av de nærmeste dagene, lover! Dere får mail! Ha en fin kveld og klem fra meg